Hva faen er galt med folk!

Jeg er så lei. Lei av hvordan alle tror de vet hvordan dette livet fungerer. hvordan ingenting av det DE gjør er galt men det vi andre gjør er så forbanna feil. hvor lenge skal jeg sitte her og dag etter dag måtte ta inn dritt og få kjeft hvis jeg responderer på det. Skal jeg bare sitte her med 1000 stygge ord rettet mot meg? Har jeg ikke rett på å si min mening også? så drama, hva er dette? Alle tror de vet så jævlig godt hva dette er, spesielt der jeg bor men jeg har forstått at det er ganske så mye de ikke vet. Hver eneste dag får jeg høre ting som nei nå må vi jo ikke lage drama, faen, det blir bare jævlig mye drama, dramaqueens, drama...drama....drama. Du kan ikke kalle en person som sliter for drama, en person med følelser, en som vil ha frem sannheten, ikke gidder å bli brukt. Gutter tror de vet så jævlig mye mer enn oss jenter. Tror de er så mye mer verdt. Så hvis gutt jeg tidligere hadde likt begynner å tekste meg og jeg som sagt blir overlykkelig for la oss innse det. INGEN gutter tar kontakt med meg for etter dems oppfatning er jeg ikke bra nok. Men han er hyggelig og så naiv som jeg er tror jeg da mest sannsynelig på han. Hvis han vil møte meg og hadde lyst til å kysse og alt det der svever jeg i skyer. Han sa jeg var søt og så dukker han opp og prøver. Men så har det seg jo slik at jeg ikke var den eneste jenta på lista hans den dagen. I hans øyne var jeg bare et produkt. Det var tomme ord. For jenter er faen meg ikke verdt en dritt i hans øyne. Så han prøver og få meg med på noe jeg innerst inne ikke vil, sier nei men blir ikke hørt. Han går rundt og snakker dritt om meg til alle jeg må forholde meg til i hverdagen. Hvor billig jeg er og hvor lite jeg fortjener å leve. nei faen heller....

Jeg er ikke noen jævla utstillingsdukke. Jeg fortjener ikke dette. Hver eneste dag får jeg høre at mine såkalte klassekamerater slenger dritt om meg, folk jeg sto nær som jeg trodde brydde seg, gutter jeg har likt, de jeg bare drømte om å bli bedre kjent med. Så hva skal jeg gjøre da? Bare leve med kommentarene, de stygge blikkene, gråte meg i søvn fordi jeg vet det er skole neste dag og kanskje må jeg si noe høyt og så gå hjem og se en ny beskjed, en ny melding, en ny jævla kommentar. Er det drama når jeg spør om det jeg har fått hørt om meg er sant, er det drama om jeg ligger på mine knær, bønnfaller dem om og få fred. Om å få litt respekt. Eller er drama faktisk den personen som da går fra jente til jente og prøver å få et klin for så og gå videre. Kjære vene!!!! Folkens, nå må dere få opp øynene for det er faktisk dette som er drøyt. Vi har ofte diskusjoner på den skolen jeg går på. Sist nå så skulle vi presentere bloggverden. Og som sagt så blir den latterliggjort. "Du, hvorfor måtte du legge ut noe så personlig på nettet", "Det er drøyt ass, blogg er jævlig enkelt og jævlig feigt". Men det er faktisk det motsatte. Jeg skriver meningene mine her fordi det er det eneste stedet jeg får lov. Og kanskje tiltrekker jeg personer som har litt sympati og som kanskje forstår. 

For å oppsummere. Jeg går på en drittskole. Med en gjeng som ikke aner hvordan respektere andre. JEG HAR ANGST, ER DET SÅ JÆVLIG VANSKELIG Å FORSTÅ. Bare drit i å kalle meg drama, lite verdt for jeg sliter noe jævlig. Jeg gråter meg selv i søvn, har knapt selvtillitt, tørr ikke møte blikket til mine egne klassekamerater, må ta hypnose hver eneste jævla kveld. Jeg ser meg selv som stygg, føler at jeg ikke kan prestere like bra som alle de andre. Hvorfor da gjøre det verre for meg. Prøv heller å hjelpe meg! Dette gjør meg rasende, men er det noe som gjør meg så inderlig forbanna at jeg finner ikke ord er det når de prøver å få den ene personen som viser litt respekt til å virke som den skurken. Som jeg sa, det er ALDRI en gutt som i det hele tatt finner på å si hei til meg og hvis de gjør det er det bare for å få noe ut av det. Så prøver de og ta fra meg den ene personen som ikke har gjort annet enn å hjelpe, og ofre, og gi, og beskytte. "Lisa, alt han vil er sex" "Han skal bare voldta deg" "Han ....... er farlig, hold deg langt unna han". Nei, faen heller. Han hjelper meg når jeg har hatt en dårlig dag og enda en gutt har brukt meg som om jeg ikke er verdt en ting, man kan se han blir sint fordi jeg må oppleve noe sånt. Han holder rundt meg når jeg sier det går bra men han ser meg inn i øynene og sier "jeg vet du ikke er okei". Han får meg til å le når alle andre får meg til å gråte. Badboy eller ikke. HAN ER DEN ENESTE SOM HAR BRYDD SEG. Så ikke engang kom og si at du kan vinne over han for her taper du lett. Ikke kom og si at jeg skal passe meg for den fyren som får meg til å føle meg litt satt pris på. 

Så jeg håper du ser deg selv i speilet og er fornøyd. Du fjernet selvtillitten min, du fikk meg til å føle meg stygg, du ga meg angst. Bra det..... Jag etter de jentene med rumper og der hvor skjelettet kommer tydeligst frem. De såkalte barbiene med hjerne like stor som en valnøtt. Men ikke tro du kommer langt her i livet ved å dytte ned alle på din vei. Nå syns jeg du burde tenke deg om før du nå går rundt å slenger dritt om meg for du kjenner meg ikke. Og jeg har flere triks oppi ermet en du tror. Jeg er faen meg mer enn et pent, lite, uskyldig produkt. Skjerp dere a...

Én kommentar

anonym

25.03.2015 kl.17:47

wow! vist ikke at du kunne skrive så bra!

Lisa Semb

25.03.2015 kl.20:02

anonym: tusen takk, det betyr utrolig mye<3

Skriv en ny kommentar

Lisa Semb

Lisa Semb

14, Frogn

Hei! jeg heter Lisa, er 14 år og bor i en liten by kalt Drøbak. Jeg har blogget i ca. tre år nå. Jeg blogger om min store lidenskap for musikk og teater, hverdagen min, sminke, innkjøp, outfits og mine tanker om livet. Her får dere følge mitt liv! Jeg vil virkelig komme til toppen med bloggen min så håper du liker bloggen og blir en fast leser <3

Kategorier

Arkiv

hits