What am I afraid of ?

Det der med å finne en passende overskrift er jo praktisk talt umulig. Tror jeg bruker en halvtime på akkurat dette hver eneste gang jeg skal blogge. Også det der med å starte innlegget riktig. Jaja, det får bli som det blir. Akkurat nå har jeg så sinnsykt mange tanker jeg bare må dele eller..... har jeg ikke alltid det? Det første jeg vil ta opp er dette med blogging som en jobb. Det er så mange som har spurt meg om dette nå så jeg bare tar det opp her en gang for alle. Nei, blogging er ikke enkelt og nei det er virkelig ikke lett tjente penger. Det er så mange som tror at blogging bare er å knipse et par bilder og skrive enkelt om dagen sin, hva man spiser, trening. Det er jo sååå mye mer bak så dette spørsmålet provoserer meg skikkelig. Det skal være daglige oppdateringer hver eneste dag, innholdet må ha en mening, må være variert og interessant. Du skal holde lesertallet oppe, bildene må ha god kvalitet, du må alltid holde sponsorenes krav...... Det er så mye som skal på plass. Så dette er ikke enkelt i det hele tatt. Dette er tre ganger så mye jobb som å f.eks. gå meg vg hver søndag eller jobbe nå og da som hjelp på en matbutikk. Det tar kanskje tilsammen to timer hver eneste dag. Og dette skal jo også kombineres med skole og fritid. Håper dette var godt nok svar......

Så over til det andre jeg har villet ta opp med dere. Dette går litt mer på det personlige igjen. Jeg sliter skikkelig med å godta meg selv og min største kritiker er meg selv. Det er så jævlig irriterende at jeg skal være min egen værste fiende. At jeg alltid skal sette så høye krav til meg selv. Hjemme forventes en ting mens på skolen forventes noe helt annet, blandt venner, klassekamerater, gutter, og andre rundt meg. Jeg skal være en person et sted men en helt annen et annet sted. Skal alltid gjøre som alle forventer av meg og tøye alle grensene mine for å få det til. Det går skikkelig ut over helsa mi og jeg ligger hjemme hver eneste kveld og lurer på hvordan jeg skal greie meg gjennom uka. Jeg er også ganske så fæl til å dagdrømme. Plutselig gli ut av det som virkelig skjer til der tankene tar meg. Kjærligheten som tar knekken på meg, venninner som gjør alt for å sabotere, alltid vise meg selv fra min beste side. Hvorfor må jeg ha det slik når alt kunne vært så bra. Når jeg bare kunne godtatt meg selv for den jeg er og at jeg også har feil. Jeg har aldri vært den populære i klassen og det har heller aldri vært målet mitt. Jeg er ikke guttenes drømmejente og kommer nok aldri til å bli det. Ikke er jeg best i klassen, ikke den mest sporty, ikke den som snakker mest. Hvem er jeg egentlig da ? Og hvordan ser folk meg ? Som den stille jenta, hun med de latterlige drømmene om å bli sanger, den merkelige stilen, hun som aldri får guttene, hun med de få vennene, hun ingen gidder å bry seg om. Er det slik folk ser meg eller er det bare mitt forvrengte syn på meg selv. Jeg skulle så gjerne vist hva jeg er god for og hvor mye som bor inni meg. Hvor mye jeg faktisk kan men som jeg later som jeg ikke kan. Så er jeg kanskje ikke jenta som røyker og drikker for popularitet, med det blonde håret, store rumpe og pupper, slanke kroppen og fake latteren. Jeg er bare meg selv. Ikke drikker jeg eller røyker, håret mitt er langt ifra blondt, jeg sulter ikke meg selv for å vise kroppen min til enhver. Men jeg er vennlig mot alle og gjør alltid så godt jeg kan. Men hva?....Er ikke det godt nok?




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Lisa Semb

Lisa Semb

14, Frogn

Hei! jeg heter Lisa, er 14 år og bor i en liten by kalt Drøbak. Jeg har blogget i ca. tre år nå. Jeg blogger om min store lidenskap for musikk og teater, hverdagen min, sminke, innkjøp, outfits og mine tanker om livet. Her får dere følge mitt liv! Jeg vil virkelig komme til toppen med bloggen min så håper du liker bloggen og blir en fast leser <3

Kategorier

Arkiv

hits